søndag 18. mars 2012

Ingravids Eskerpes!

Ingravids Eskerpes 8c    

Etter å ha investert en del tid på å gå Rollito Sharma Extension, føltes Ingravids som en naturlig overgang. Ingravids er den opprinnelige og betydelig hardere starten av Rollito. Klatringen er mer atletisk og mer variert. Den begynner på større tak med en del rotasjoner fram og tilbake, før den plutselig blir mye mer intens. Først en seperat seksjon med selve cruxet på Ingravids, for så rett inn i Rollito catchen, som er selve cruxet på Rollito. Da extension på Ingravids er samme som extension på Rollito, hadde jeg en idé om å gå hele veien.

Siste del av Ingravids cruxet, Rollito cruxet neste
Temperaturen har dessverre steget betraktelig siden jeg gikk Rollito. I varmen var det mye hardere å hente seg inn på de gode takene, og det ble betydelig mer pumpende enn jeg hadde forventet. Etter en god fight opp til første ankeret, sa jeg meg derfor ferdig med Ingravids, hvertfall for denne gang.

Min belgiske venninne, Muriel Sarkany, entrer Rollito cruxet på sin bestigning av Ingravids 
Extension kunne nok fint ha gått med litt arbeid, men siden denne linken ikke innvolverer noe nytt terreng hadde det da kun blitt for 8c+ graden.
Grader er heldigvis ikke alt, og er mye mer gira på å si meg ferdig med ruten og fortsette videre på neste prosjekt! Hva skal man si, det er nok å ta av, å være bortskjemt blir en del av hverdagen.

Heten sniker seg som sagt på og det begynner for alvor å bli varmt! Det er nok bare å innse at Spania oppholdet går mot en slutt for denne gang. Uansett, vi får se hvor lenge man holder seg gående i varmen. Planen er hvertfall å gå a muerte på Novena Puerta (8c+). Novena føles som et godt hakk over hva jeg har klatret på tidligere, men med motivasjonen på topp, er jeg klar for å presse meg maks for å få denne ned, før sesongen er over og jeg må ta farvel med Spania for denne gang.
For å beskrive ruten, må jeg først si at Novena Puerta er helt rå, klatringen er sinnsykt tøff! Den befinner seg helt innerst i hulen og går en av de bratteste linjene rett ut. Novena Puerta går til det første ankeret (av 2) og slutter i et digert hull ca halveis ut hulen. Den er "bare" 22 meter, noe som for meg gjør det hele veldig intenst.
Linjen til Novena Puerta
Går man videre hele veien ut hulen blir den La Novena Enmineda 9a/+ (45 meter) som min bror Magnus gikk i 2008, men det har jeg ingen intension om å prøve meg på.

Videoen av Magnus på Novena Enmienda fra Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=pRHSd4Q7Tq0

Novena Puerta kan deles opp i to. Den første delen er nok den tyngste (8b+/8c), og kan beskrives som bratt og teknisk på mindre tak.
Etter første del får man en ok hvil, før man blir brutalt kastet rett inn i neste del (8b+), hvor det separat hardeste flyttet for meg kommer - først en seksjon med noen tunge flytt etterhverandre, så rett til et stabbe-flytt inn i en mono, hvor man mister beina. Det hardeste er ikke å ta pendelen, men å treffe monoen. Videre er klatringen pumpende gjevnt til finaleflyttet, som er en dyno fra et dårlig tak opp til godt topptak...

Greier å linke store seksjoner, men føler fortsatt jeg er et stykke unna sendings. Ruten ligger heldigvis i skyggen hele dagen nå som solen står høyere, så forhåpentligvis er det fortsatt litt tid igjen med greie forhold. Uansett, krysser jeg fingrene for rask progresjon!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar