onsdag 29. februar 2012

Min første blogg!

Jeg har lenge vurdert å opprette egen hjemmeside, men på grunn av manglende kunnskap til å faktisk opprette en, tø jeg derfor til den lettere løsningen. Nå sitter jeg å skriver på min aller første blogg!
Bloggen vil i hovedsak dedikeres til klatring, med andre ord, livet mitt.

Jeg ble introdusert med klatring for ca. 11 år siden. Den gang var det konkurranser som gjaldt. Det var det jeg trente mot og utelukkende det som ga glede og motivasjon for å trene hardt.
Nå, etter mange år med konkurranser, har hele konkurranse-sirkuset mistet mer og mer sin verdi for min del.
For ca. 2-3 år siden, gjennom den siste tiden som "fulltids" konkurranseklatrer, ble det vanskeligere og vanskeligere å finne noe motivasjon i det jeg holdt på med.
Det er rart hvordan ting forandrer seg, hvordan noen ting kan gi mye mening på et tidspunkt, men på et annet virke helt meningsløst.
"På jakt etter nye utfordringer"
Som reaksjon på min manglende drive for å konkurrere, begynte jeg å kjenne suget etter å finne nye utfordringer. Det var da jeg virkelig begynte å oppdage gleden i uteklatring!
Konkurranser har hatt sin glede det også, for all del, men på sikt gir ikke konkurranseklatring den ekte motivasjonen som jeg føler jeg nå oppnår gjennom uteklatring.
Jeg har aldri før vært så motivert for å trene hardt og jobbe for noe som etter jeg skiftet fokuset til klatring ute.
Det ironiske er, nå som jeg har funnet motivasjonen min, at det igjen er lettere å delta på enkelte konkurranser. Selv om de ikke lengre betyr så mye og alltid vil komme litt på siden.

For å hoppe rett til der jeg er nå, (og fortelle en lang historie kort), oppholder jeg meg for andre sesongen på rad i Spania. I fjor bodde jeg i Lleida, kjørte mye rundt og prøvde mye forskjellig. I år derimot har jeg prioritert å kjøre mindre og heller bruke mer tid på ett sted. Da Santa Linya er ett av de beste craggene i Catalunya, og for tiden favorittcragget mitt, virket det som et naturlig sted å slå seg mer til ro.

Santa Linya hulen har (sammen med Oliana) verdens største konsentrasjon av harde ruter. Kvaliteten på rutene er høy, med en stil som i hovedsak er bratt og atletisk. De fleste rutene krever en kombinasjon av pump og maksstyrke, noe som stort sett passer meg utrolig bra.

I fjor var fokuset i (den ikke fullt så bratte) høyresiden av hulen, hvor jeg fikk gått mine første ruter gradert 8b, La Mare del Tano og La Ruta del Sol.
La Mare del Tano 8b
La Ruta del Sol 8b
I år har fokuset mitt vært mer på den brattere (og hardere) indre delen av hulen. Jeg er glad i å jobbe på ruter, bli kjent med flyttene og se hvordan kroppen tilpasser seg. Å jobbe på noe hardt, for så å prøve å gå det, motiverer meg mye mer enn å gå mange "lettere" ruter fort. Nå som jeg bor rett ved cragget har jeg muligheten til å investere så mye tid jeg trenger for å prøve å gå noen (for meg) virkelig harde ruter. Så langt har det resultert i to ruter gradert 8c! En grad jeg aldri en gang ville ha vurdert å prøve på i fjor.
Fabelita 8c 
Rollito Sharma Extension 8c
Det er veldig inspirerende å være her nede, man føler seg som en del av den "globale" klatrekulturen. Kombinasjonen av de helt vanvittige klatremulighetene, og hvordan man er omringet av flere av verdens beste klatrere, gir en helt spesiell setting. Den gir meg mye motivasjon og selvtillitt til å støte hardt, noe jeg er ganske sikker på har vært med på å pushe nivået mitt et godt hakk opp siden sist sesong. For meg er det viktig med progresjon og det føles utrolig motiverende å føle seg både sterkere og generelt bedre til å klatre!